Rhabdomyolyse: En grusom opplevelse

Søndag den 23 august ble jeg lagt inn på avdelingen for akuttmedisin ved Ullevål Sykehus. Der ble jeg liggende, med taket som beste utsikt i fem dager, med to forskjellige apparater koblet til drypp på ene siden av sengen og en kateter festet på andre siden av sengen. De få gangene jeg reiste meg var når jeg måtte gjøre nummer to, eller når jeg bare MÅTTE gå ned korridoren og tilbake for å ikke bli fullstendig gal i hodet. I tillegg måtte jeg stå ut med dette intense smertehelvettet i armene, og for å ikke snakke om hevelsene. Jeg blir helt kvalm av å tenke på det. Hver fjerde time ble det blodprøve og hver halvtime ble det tatt urinprøve. Total observasjon.

Hva skjedde

Jeg har trent lenge nå og har en god form, men jeg følte at om jeg skal komme meg litt videre, må jeg ha noen som virkelig kan faget og som kan lære meg mer. Fredag før innleggelse hadde jeg en PT-time ved SATS/Elixia Lambertseter. Vi har hatt PT-time før, og jeg er svært fornøyd med denne robuste karen som har fått meg til å innse at jeg har så mye mer krutt enn det jeg har trodd. Ikke minst har han finpusset på mine teknikker, slik at jeg får mer ut av hver øvelse. Nok skryt. Denne timen skulle vi trene overkropp. Bryst, skuldrer, biceps, øvre rygg etc. Det var et tøft pass og jeg visste at treningsverken ville bli mektig dagen etterpå.

Når jeg dro på jobb senere samme dag hadde jeg en merkelig følelse konsentrert i biceps, akkurat som at de var som ballonger, og jeg kunne ikke helt strekke ut armene til det normale. Ja ja, tenkte jeg. Nå skjønner jeg hvorfor alle ”bolere” ser ut som bulldogs med sine merkelige halvbøyde armer.

IMG_9673

Min venstre arm begynner smått å heve seg, og jeg klarer ikke å ha rake armer.

Lørdag morgen våknet jeg helt riktig opp med en jevn, familiær treningsverk i hele overkroppen. Unntatt biceps. Det var på ingen måte en god verk. I tillegg var armene nå så stiv at de var i nesten 90 graders vinkel, og ene biceps hadde en hevelse. Likevel drar jeg på jobb den ettermiddagen. En vanlig hektisk lørdag. Tar telefoner, prater om ferier og samfunnsproblemer med stamkunder, organiserer cateringer og glemmer i hvert fall litt av smerten i armene. Klokken 19, når alt begynner å roe seg, blir jeg plutselig svært påmint om min tilstand. Skjortearmen, som i vanlige fall er ganske loose fit, er nå helt stram rundt biceps. Smerten er insane. Jeg går ned på toalettet og prøver å dra av meg skjorten. Synet i speilet ga meg sjokk. Jeg så ut som hulken. Dette er ikke bra. Noe er veldig, veldig feil.

Jeg vil egentlig ikke forstyrre min PT på en lørdagskveld, men sender ham likevel en melding og forteller om min tilstand. Han ringer meg etter eksakt 5 sekunder og spør med en alvorlig stemme hva fargen på mitt urin var. Jesus, et meget intimt spørsmål tenkte jeg og stammet ut at det har jeg ikke tenkt på. Han snakket om noe som hette rhabdomyolyse og nyresvikt, og jeg skjønte egentlig ikke så mye av det, men jeg lovet å drikke mye vann og ringe tilbake etter neste dobesøk. Smerten er nå så intens at jeg må be mine kollegaer om å få lov å gå av vakten min først slik at jeg kunne dra hjem å hvile. Søndags morgen dro jeg til legevakten. Smerten er så voldsom at den går ut over humøret mitt. Urinprøven der var nesten brunrød, med spor av blod. Jeg har aldri sett noe lignende. Jeg vet ikke hva som feilet blodprøven, men jeg ble i hvert fall sendt rett til akutten grunnet rhabdomyolyse.

IMG_9728Armen min rett før jeg dro til legevakten. Helt umulig å strekke den ut mer enn dette, og blodårene jobber på spreng i underarmen.

 

”Du er bra heldig som kom inn nå og ikke ventet noen dager til! Dette kunne gått ille!” sier en sprudlende sykepleier i det jeg blir rullet inn i sykesengen til akuttmedisinsk avdeling. Kanyler og kateter blir raskt og profesjonelt festet til kroppen min. Alt føles egentlig veldig surrealistisk. Skal jeg ligge her på akuttmedisinsk avdeling med aggresiv intravenøs behandling? Jeg kunne ikke ta innover meg at det som skjedde meg var akutt.

Rhabdomyolyse

En lege fortalte meg hva dette innebar. Jeg ble fascinert og måtte med en gang google dette sønder og sammen. Jeg har ikke tenkt å oppsummere det på medisinsk fagspråk, men på en enkel måte fra et pasients sitt syn.

Rhabdomyolyse kan være en potensielt dødelig tilstand der stor muskelskade fører til at myoglobin (proteiner i muskelvevet) lekker ut i blodbanen, og fører til akutt nyresvikt dersom du har fått alvorlig rhabdomyolyse. Disse partiklerne er så store at nyrene ikke klarer å filtrere dem. Jeg forsto plutselig hvorfor sykepleieren sa at jeg var heldig som kom inn så tidlig. Hadde jeg ventet noen dager hadde jeg kanskje måttet ha nyretransplantasjon, eller enda verre, dø. Det hadde rett ut sagt vært helt for jævlig.

Vanlige symptomer:

  • Urinen får en mørkbrun/rødbrun farge
  • Svakhet og stivhet i utsatt muskel
  • Svært smertefullt
  • Opphovnet muskel
  • Trøtthetsfølese/svimmel

Hvis du føler disse symptomene, ikke nøl med å ringe legevakten. Dette er svært alvorlige greier og du bør komme deg på sykehus så raskt som mulig.

Hinsides verdier

Jeg fikk målt omkretsen rundt armen som var mest fordervet. Jeg målte 34 cm på det verste. For å sette dette i perspektiv kan jeg fortelle at jeg til vanlig måler 21 cm. Jeg hadde større biceps enn Jonatan! ”Det er første og siste gang!” som han sa første dagen han kom på besøk. (Vel å merke med den seneste utgaven av treningsmagasinet Shape Up under armen til meg. Han eier humor, mannen min.)

Mine CK-verdier (en form for muskelskade-skala?) var helt sinnsyke. En lege fortalte meg at hun hadde vært å trent i forrige uke og fått skikkelig treningsverk dagen etter. For moro skyld hadde hun tatt en CK-test for å sjekke verdien sin. Hun lå på 85 U/I. På det høyeste lå min CK-verdi på 47 000 U/I. En kvinne ligger normalt mellom 35-210 U/I. Ikke rart det føltes ut som at jeg hadde tøff melkesyre ganger ti i armene.

I tillegg kretset det hver dag mellom 8-10 liter vann gjennom kroppen min for å få filtrert ut stoffer slik at nyrene ble ”rene” igjen. Det som ikke blodårene klarer å fange opp i systemet blir lagret i vevet. Dette er mye vann, og jeg må si jeg så ut som en vannballong. Jeg var så full i vann at buken og haken min hengte. Til vanlig veier jeg mellom 59-60 kg. Jeg veide opp mot 64 kg under behandlingen.

IMG_9721

Første bildet er tatt noen dager før jeg ble dårlig. Andre bild er 4 dager inn i behandling. Jeg vil bare vise hvor mye vann du får i kroppen. Syke greier!

IMG_9707 IMG_9702

Jeg kunne trykke inn huden på armene og få en innbuling der jeg hadde trykket. Navlen nesten forsvant.

Psyket

Sist men ikke minst må jeg forklare hvordan psyken din blir av å ligge slik i flere dager. For det første er det snakk om å ligge helt i ro i denne tilstanden. Alle som kjenner meg og mitt hektiske liv vet at det ikke riktig er min greie. ”Du får ta det som en husmorferie fra stress og mas” prøver en sykepleier trøste med. Om det enda hadde vært en solstol og ikke en sykehusseng. De tre første dagene hold jeg motet oppe. Men det er noe med sykehus. Uansett hvor utrolig hyggelige alle sykepleiere og legere er (for det var de virkelig) så handler sykehus, for meg, i bunn og grunn om sykdom, dødsangst og engstelse. Du hører folk jamre på andre siden veggen. Du ser nervøse slektninger gå forbi døråpningen til korridoren. Med de få medpasienter du snakker med går samtalen oftest i hverandres sykdom. Man blir litt gal til slutt. Og man vil heller ikke være i veien for personalet, så man prøver å ta seg sammen. Den siste tiden måtte jeg grine litt i min ensomhet. Når ingen så på, selvfølgelig.

IMG_9725  IMG_9726 IMG_9727

Når man kjeder seg noe voldsomt våkner ofte dårlig humor. Det tok jeg ut på flere av mine snapchat-venner.

Hvorfor dette skjedde meg

Jeg ble utskrevet fra avdelingen i søndags ettermiddag. Da var CK-verdien nede på 20.000.

Min PT ringte hver dag til sykehuset for å snakke med meg. Han var så utrolig lei seg og følte at alt er hans feil. Han har spurt meg mange spørsmål for å finne et svar på hvorfor akkurat jeg fikk denne tilstanden. Han er PT Pro, og har hatt tusen andre klienter, mange mindre trent enn meg, og aldri opplevd noe lignende. Han kan ikke fatte å begripe det. Jeg er jo godt trent. Vi kjørte jo hard på bryst og skuldrer også. Der viset det ingen utslag. Kun biceps. Med hjelp fra legen fant vi ut at det var pull ups som var årsaken til utbruddet. Legen og sykepleierne har de siste årene, nå når treningshysterien med PT og spesielt Cross Fit, fått inn flere pasienter med rhabdomyolyse grunnet alt for mange repetisjoner på pull ups.

Jeg mener at dette skjedde meg fordi jeg aldri har vært interessert av å trene biceps direkte. Ingen øvelser jeg har gjort har konsentrert seg på biceps. I tillegg har både jeg og min PT en syk konkurranseinstinkt, noe som leder til at jeg tar flere pull ups en musklene egentlig klarer.

Han lurte på hva jeg tenkte nå etter alt dette, om jeg ville avbryte hele treningsopplegget med ham. Ikke fan. Hvorfor skulle jeg ville det? Dette var noe vi ikke kunne forutse. Vi har begge lært oss noe. Jeg må dessverre vente to uker med å trene generelt, og 1-2 måneder med å trene biceps igjen. Jeg har fått meg en lærepenge, men jeg kjenner også at det klør i kroppen etter å få begynne trene igjen!

Jeg vil med dette bare si: VAR FORSIKTIGE! Denne tilstanden ville jeg ikke unnet min verste fiende! Klart du kan trene hardt. Det er ikke det som er farlig. Men lytt til kroppen din! Du føler egentlig at noe er feil med en gang etter trening.

For deg som vil vite mer om rhabdomyolyse:

http://myrevolution.no/s/rhabdomyolyse-nar-trening-blir-livsfarlig/

http://nhi.no/forside/doden-ner-etter-hard-treningsokt-37869.html

http://nhi.no/trening/treningspafort-rabdomyolyse-37892.html

http://nhi.no/trening/treningspafort-rabdomyolyse-37892.html

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s