Hvorfor alle selskaper bør engasjere seg i e-post remarketing.

E- post remarketing; Store muligheter

Har du noen gang vært i en butikk for å kjøpe noe, for så å endre deg i siste sekund? De fleste av oss har nok opplevd dette. I en fysisk butikk er det umulig for selgeren å finne kunden igjen så fort hun har forlatt butikken. Når hun derimot shopper på nett, har nettbutikken mulighet for å få umiddelbar kontakt med henne i håp om å få henne tilbake til nettsiden. Dersom man er et selskap som ønsker å få kunden tilbake i håp om å kunne selge mer, eller å få henne til å kjøpe det hun la igjen i handlekurven, bør du engasjere deg i e- post remarketing.

Remarketing er en type teknikk som brukes bl.a for å følge opp de besøkende på din nettside som ikke kjøper det de har lagt i handlekurven. Det finnes andre former for remarketing, men i denne omgangen skal vi tar for oss e- post remarketing. Der er mange studier som påpeker hvordan ROI (Return of Investment) er større for e-post markedsføring enn for noen annen markedsføringskanal. Med andre ord kan man si at e-post er den mest lønnsomme markedsføringskanalen du kan benytte. Det er beregnet at gjennomsnittlig ROI for e-post markedsføring er 57 dollar per investerte dollar. Altså, hver krone som investeres i denne kanalen gir i snitt 57 kroner tilbake. En slik ROI er nesten ikke til å tro. Grunnen til dette er at e-post markedsføring koster veldig lite. Det kreves lite av bedriften når systemet først er på plass.

Det er som sagt viktig å engasjere seg i e- post remarketing. Studier viser til at 70 % av besøkerne av en nettside drar fra nettsiden før de får kjøpt noe. Det kan være ulike grunner til hvorfor. Høye leveringskostnader har for eksempel ikke vært synlige på siden før kunden skal betale, de ønsker plutselig å sammenligne priser, prisen har enkelt å greit vært for høy eller kanskje de bare ønsker å spare produktet i handlekurven. Hvis kunden gjør en av disse eksemplene og ikke kommer tilbake til siden innen en time, er sannsynligheten opp til 90 % sjanse for at de ikke kommer tilbake i det hele tatt. Altså blir hele 90 % av dine leads kalde innen en time. Husk at kunden nesten kjøpte noe av deg!

E- mail remarketing har blitt en prioritering hos markedsførere verden rundt. Å sende en mail til kunden som forlater handlekurven har visst seg å være en svært effektiv taktikk for å øke konverteringsraten. Det vil si at kunden gjør ønsket handling. Det er her viktig å forstå at man ikke skal sende mail til hvem som helst. En som bare er innom siden ville troligvis blitt frustrerte og følt seg stalket dersom de fikk en innpåsliten mail av deg bare ved å sett seg litt rundt. Derimot går det an å sende en ydmyk mail til kunden som har vært i kikket på høyinvolveringsprodukter og gi dem litt mer informasjon om produktet de har sett på.

Så snart man har fått en oversikt over denne typen trafikk på nettsiden, kan man begynne å se etter konverteringsmuligheter. Ca 30 % av de som er inne på din side legger gjerne et produkt i handlekurven. Kun 3 % av disse trykker på ”kjøp”- knappen. Her finnes det altså store muligheter for å høyne konverteringsraten.

Det finnes nettbutikker der ute som har en konverteringsrate på over 40 %. Det vil si at de klarer å få 4 av 10 kunder til å faktisk gjennomføre et kjøp på deres side. Noen av grunnene til at disse sidene gjør det så bra er:

  • at de har førsteklassens kundeservice
  • de tilbyr et bredt spekter av ulike produkter
  • de fokuserer på Costumer lifetime value
  • de bedriver e- postmarkedsføring og remarketing

Uten tvil effektivt

Undersøkelser har vist at e- post remarketing kan generere nesten 4 ganger bedre omsetning og 18 ganger bedre nettfortjeneste sammenlignet med generell markedsføring som sendes uten spesifikke mål. Remarketing løfter konverteringsraten. Her har vi et par eksempler på dette:

Hurtigruten testet i 2011 e-post remarketing gjennom å manuelt kontakte kunder som hadde booket reise, men som ikke hadde betalt. Hurtigruten tillot besøkende å spare en booking i opptil 48 timer. Dersom de ikke betaler innen denne tiden blir bookingen automatisk kansellert. Av 25 mail som ble sendt ut til disse, ble 16 bookinger spart og resulterte i et salg på nærmere 300 000 kr.

netthandelen.no satte i 2013 opp en automatisk e- post til kunder som hadde tapt en budrunde. E- mailen inneholdt en beskjed om tapt budrunde og en link til en ny aksjon på samme produkt. E- mailen genererte nettsiden over 10 millioner kr på 3 måneder!

Man kan trygt påstå at selskaper har spart millioner av kroner gjennom å implementere remarketing strategier. Remarketing sikrer at potensielle kunder beholder både produktet de er interessert i, og at merket blir ”front of mind” når de bestemmer seg for å gjennomføre et kjøp.

E-postadresser er gull verdt

En viktig aktivitet innenfor remarketing er å fange de besøkendes e-postadresse før de gjør en ordre. Ved å gjøre ditt e-postmeldingsfelt synlig, vil du gjøre det mye lettere å fange opp e-postadresser, og øke kundedata til din CRM-database. Adresselisten din vil være gull verd, så det er viktig å investere i målrettede tiltak for å få listen til å vokse. Listen din avgjør hvor mange mottagere du kan sende til. En bra taktikk er å tilby intensiver til besøkere, som for eksempel gratis frakt, eller 20 % avslag på neste kjøp. Jo mer personlig e-posten er, jo større er muligheten for konvertering. Det har vist seg at dersom du i tillegg sender mailen innen en time etter at kunden har gått fra handlevognen uten å foreta et kjøp, er svært effektivt. Det er også viktig at e-posten er relevant for kunden. Hvis du har testet en e- post remarketingkampanje, og du ikke merker en betydelig økning i avkastningen, kan det være på grunn av at din kampanje så ut som en generisk nyhetsbrev. I videresalgskampanjer er det svært viktig og effektivt at e-posten personaliseres! E-post remarketing må være en-til-en-markedsføring og må være i kontekst, det vil si hver kunde nevnes ved navn og det produktet hun så på kun kort tid før hun gikk fra handlevognen. Mange e-poster som blir sendt ut til kunder er lite effektive fordi de er for generisk eller oppleves som veldig automatiske.

Hvordan jeg ville ha brukt e-post remarketing for firmaet jeg jobber for: Alex Sushi Service

Alex Sushi Service AS er et datterselskap av Alex Sushi Holding AS, og tar for seg alt fra caterings, eventer, take away og har i tillegg en stor selskapsavdeling i kjelleren. Vi har lokaler rett ved siden av restauranten på Solli plass. Vi legger merke til at fler og fler kunder velger å bestille take away via vår nettside eller vår app fremfor å ringe oss for bestilling. Vi vet fra statistikk at dette har økt salget noe voldsomt sammenlignet med tall fra tiden da all take away ble pakket fra restauranten, med bare telefon som kommunikasjonsmiddel. Likevel er jeg temmelig sikker på at mange av kundene går fra handlevognen full av mat, og vi kunne ha økt salget markant ved hjelp av e-post remarketing, og jeg ville gått frem på følgende måte:

For å samle så mange e-postadresser som mulig ville jeg plassert et e-postmeldingsfelt tydelig på vår nettside, slik at kunden enkelt får øye på denne. For å lokke til meg prospects ville jeg nok gitt rabatt på utkjøring, eller 20 % på neste take away-bestilling.

For å hale inn flere kunder som faktisk kjøper produkter hos oss ville jeg gjennomgått en tre-stegsprosess oppfølgning.

Den første oppfølgingen bør være umiddelbar! Dette på grunn av at kunden fortsatt har vårt produkt og navn ferskt i sinnet. Må huske på at kunden trotts alt nesten kjøpte et produkt hos oss. Her ville jeg brukt en kundeservicetone mot kunden. Man kan spørre om det var noen form for tekniske problemer som oppstod under kjøpsprosessen og vise at man kan gi støtte dersom kunden trenger det. Jeg hadde videre sett til at hver e-post var skreddersydd og tilpasset kunden som har forlatt handlevognen. Brukt deres navn og gitt min støtte for å hjelpe kunden til å gjennomføre kjøpet. Videre ville jeg fortalt kunden på en ydmyk måte at produktet i handlekurven vil utløpe rimelig raskt, da sushi er en ferskvare, men at jeg gledelig vil holde av det i en bestemt tidsperiode, i dette tilfellet over dagen. På den måten vil jeg skape en følelse av at det haster litt. Jeg ville vist kunden produktet hun nesten kjøpte med et bilde, og legge til tidligere kundeanmeldelser. For å gjøre det så enkelt som mulig for kunden ville jeg lagt til en link som tar henne direkte til den lagrede handlevognen, og gjort denne linken svært tydelig i e-posten. Man må passe på at man ikke sender en link til nettsiden sin! Det skal være enkelt og effektivt for kunden å gjøre et kjøp.

Den andre oppfølgingen bør skje innen 23 timer, og bør hjelpe kunden å forsikre seg om at kjøpet er et godt kjøp. Dette ville jeg ha gjort gjennom å vise til produktomtaler eller andre gode grunner til å kjøpe produktet. Jeg ville nok personlig også ty til statistikk: ”Hei! Jeg ser at du har forlatt handlekurven med to ”sorte menyer” i. Visste du at hele 91 % av våre kunder som bestiller denne menyen er svært fornøyde og ville anbefalt den videre?” De samme linkene og bildene som jeg hadde i første oppfølging bør også være med her. Jeg ville ha fokusert på budskapet og unngå unødvendige detaljer! Holdt meg unna krysssalg- produkter eller å highlighte nye produktlanseringer.

Den siste oppfølgingen skjer etter en uke. Dersom kunden fortsatt ikke har kjøpt bør den siste e-posten by på en liten rabatt, fri frakt eller en prøveperiode med gratis retur. Her ville jeg nok igjen prøvd meg på en gratis levering, eller 10 % avslag på ordren. OBS! Jeg hadde sett til at eventuelle rabatter skjer tilfeldig. Kundene er smarte, og kan med vilje legge produkter i handlekurven for å så vente på rabatten.

Egne tanker rundt temaet

Etter å ha gjort reseach på dette temaet kan jeg ikke la være å tenke på hvor mange nettsider det finnes som ikke bedriver e-post remarketing på en ordentlig måte. Der finnes nok med stødige eksempler på god profitt og statistikk på at dette er noe som virkelig gir avkastning. E-post remarketing øker kundelojalitet da rikere data om kunden naturlig gir deg bedre forståelse for hva slags interesser og motiver dine kunder har. Det gir deg også mulighet til å ha en meningsfylt kommunikasjon med dem, som genererer tillit og gjør at din nettside er et sted kunden har lyst å komme tilbake til igjen og igjen. Ikke minst gir det deg en større innsikt i kundens reise mot eventuelt kjøp. Hvordan kunden finner din nettside og hvorfor de forlater den, blir plutselig klarere når du har tilgang til historiske data. Avgjørelser og endringer du må ta for å engasjere dem blir tydeligere. Med tanke på hvor lite resurser du trenger å investere kontra hvor stor avkastning det kan gi deg, ser jeg på e-post remarketing som noe svært gunstig og noe alle selskaper bør engasjere seg ordentlig i.

Inspirasjon:

Fried, Jason & David Heinemeier. Rework.

http://www.websuksess.no/

http://moz.com/ugc/the-power-of-email-remarketing

http://webtrends.com/solutions/campaign-optimization/email-remarketing

Reklamer

Nettverkseffekter: Størrelsen teller

Nettverkseffekter og nettverkseksternaliteter

I motsetning til tradisjonell økonomi som handler om å fordele knappe ressurser i et fysisk samfunn, handler nettverksøkonomi om fordeling av ressurser i et nettverk. Nettverksøkonomi handler dessuten om ressurser med forskjellige former for eksterne effekter. Eksterne effekter, også kalt eksternaliteter, er kostnader eller gevinster ved produksjon eller forbruk som ikke belastes produsenten. En ekstern effekt oppstår når andre enn de som er direkte involvert i transaksjonen, enten indirekte eller direkte, blir berørt.

Digitale tjenester er spesielt utsatt for nettverkseffekter, dels fordi disse tjenestene har mye lavere transaksjonskostnader. I tillegg eier de ingen grenser når det kommer til geografi og kapasitet. I den digitale verden må vi tenke globalt fordi digitale tjenester kan kjøpes av folk i hele verden bare de har tilgang til internett. Det skal da sies at nettverkseffekter ikke skjer automatisk uten god design i ryggen. Det må legges opp til gode kommunikasjonsmodeller som gjør det mulig å overføre transaksjonsdata og kommunikasjon alle veier i nettverket. Kundene må kunne kommunisere med hverandre, eller se andres anbefalinger og hva de mener om siden. Forskjellene mellom nettverkseffekter og nettverkseksternaliteter er ikke så store. Nettverkseksternaliteter oppstår som en fordel de andre brukerne i nettverket får bare ved at man er medlem eller kunde i nettverket, mens nettverkseffekter krever at man aktivt bidrar med noe i nettets ”delingskultur”.

Increasing returns
I den tradisjonelle økonomien øker fysiske varers gjennomsnittkostnader dersom produksjonen øker utover kapasitetsgrensen, og fortjenesten blir som følg av det mindre. Det motsatte av dette kalles increasing returns, eller på norsk, økende utbytte, og gjelder for rene digitale tjenester. Økonomien for digitale tjenester er helt annerledes enn for fysiske varer fordi når du har investert og utviklet en digital tjeneste, kan du gjenbruke den flere ganger uten å tenke på kapasitetsgrenser. I den tradisjonelle økonomien med fysiske varer derimot, påløper det kostnader hver gang du produserer en ny enhet. Salg av en sang fra iTunes koster ingenting for selskapet, og de får en økende inntekt uten å trenge å investere mer. Økende utbytte påvirkes av inntektene, nettverkseksternaliteter og nettverkseffekter.

En av konsekvensene av nettverkseffekter og increasing returns er at noen tjenester vokser gjerne mer enn andre, og blir på den måten det man kaller naturlige monopoler. Finn.no i Norge er et eksempel på en slik tjeneste, mens vi har Amazon og Facebook globalt. Dette er digitale tjenester som er bygd slik at kostnaden ved å betjene en kunde til, altså grensekostnaden er svært lav, i praksis tilnærmet null.

Metcalfs lov og the long tail

Et nettverk består av enheter som er koblet sammen i ulike former for relasjoner.
Metcalfe beskrev nytten av nettverket som en funksjon av antall mulige koblinger, og at antall mulige koblinger vokser merkbart med antall deltakere i nettverket. I prinsippet handler det om at det er en positiv sammenheng mellom nytte og antall deltakere i nettverket. Det forutsettes at alle er koblet sammen for å oppnå et størst mulig antall koblinger. Internett er som skapt for dette prinsippet, hvor maskiner er bundet sammen på en måte som gjøre det mulig å sende og motta data fra alle maskinene i nettverket. Dette skaper også muligheter for et marked for de med litt sære interesser, som ikke følger ”trender” i produktkategorier. Disse er gjerne spredt på store geografiske områder, også disse har nytte av og mulighet til å knytte seg sammen i et nettverk. The long tail- prinsippet som businessverden kaller det. Tidligere har det vært lite lønnsomt å betjene disse sære gruppenes ønsker, men i takt med at nye e- handelsløsninger har vokst frem, med sine lave transaksjonskostnader, har også disse gruppene kunnet nyte tjenestene.

Selvforsterkende vekst- størrelsen teller.
Prinsippet med increasing returns fører til at fortjenesten vil, i takt med størrelsen på nettverket og incentivene for å utvide nettverket, øke. Der finnes flere måter å utvide nettverket på, for eksempel gjennom å lokke med svært lave priser eller å tilby tjenesten gratis. Eksempler på gratis tjenester er de sosiale mediene Facebook, Instagram og Twitter. Forretningsmodellen Freemium går ut på at et egenutviklet produkt, som en programvare, et spill eller en tjeneste, er gratis, og at du som kunde selv kan velge å betale for en mer avansert utgave av produktet eller kjøpe virtuelle varer. Et eksempel på dette er det populære smartphonespillet CandyCrush.
En annen mekanisme er som tidligere nevnt Melcalfes lov, som mener at nytten av å være en del av et stort nettverk er relativt større en å være en del av små nettverk. Det er naturlig nok lønnsomt for leverandører å ha ekstremt stor nettverk når de ikke har kostnadsrelaterte eller geografiske begrensninger. Det samme gjelder for forbrukerne. Sannsynligheten for å treffe noen med de samme interessene som du har blir større jo større nettverket er. Derfor har både leverandørene og brukerne incentiver for å velge store nettverk. Videre kan vekst i nettverk stimuleres. Man kan for eksempel knytte små nettverk sammen til et større, eller lage insentiver som affiliate-ordninger slik Amazon har gjort. I Amazon belønnes personer som driver trafikk fra deres nettsted. Man kan i tillegg stimulere veksten ved å kjøpe seernes oppmerksomhet i form av markedsføring/reklame. Selvforsterkende vekst oppstår altså i et samspill mellom ulike mekanismer. Nettverkseffektene skjer som en følge av increasing returns, Metcalfes lov, lave eller tilnærmet ingen transaksjonskostnader og dels gjennom at veksten kan stimuleres.

Facebooks vekst og utvikling

Facebook er et nettverk som brukes av både bedrifter og privatpersoner, hvor de kan kommunisere med hverandre. Når Facebook ble børsnotert ble de plutselig oppfattet som noe seriøst. Men det er selvfølgelig ikke det alene som har gitt Facebook sin ekstreme vekst. Dette har skjedd på bakgrunn av nettverkseffekter. Den voksende brukermassen ble med på å øke verdien av tjenesten som igjen gjorde den attraktiv for nye brukere til. Ikke minst deres søke om å eliminere anonymitet, har gjort Facebook til noe de fleste anser som en trygg plattform. Tall fra mars 2014 viser at det er over 1.28 milliarder mennesker som bruker Facebook hver måned.

Begynnelsen- Et nettverk for studenter
Facebook ble grunnlagt i 2004 og skulle opprinnelig være et nettverk for universitetets studenter og ansatte. Nettverket ble startet av Mark Zuckerberg, den gang student, og et par medstudenter på Harvard i USA. I dag regnes Facebook for å være det største nettverket i verden og er innom alle målgrupper i samfunnet.

Vinneren
MySpace var det største nettverket frem til 2008. I 2007 endret Facebook sin strategi fra å være en lukket applikasjon til å bli en åpen plattform. Denne endringen gjorde Facebook til vinneren over vinnerne. Antall brukere av MySpace gikk jevnt nedover, og nedgangen drev bort annonsørene. Mens Facebook fokuserte på å lage en plattform med et åpent system, hvor utenforstående kunne utvikle plugin-moduler tilpasset ulike ønskede formål, laget MySpace alt selv. Plugins som vi på norsk kaller programtillegg, er et verktøy som andre utviklere eller nettsteder kan benytte for å gi brukerne personlig og tilpassete sosiale opplevelser. Når du kommuniserer via disse programtilleggene, deles dine preferanser utenfor Facebook med alle dine venner og andre på Facebook.
En av de første tjenestene (musikk) som utviklet pluggin-modell for Facebook gikk fra 1200 brukere til over en million på en uke, og videre til 3 millioner på de neste 10 dagene. Her ser vi effektene av selvforsterkende vekst, og kanskje også nyhetens interesse.  Selv om Facebook er gratis for brukerne tjener selskapet i dag enorme mengder penger. Mesteparten kommer fra annonser og spill

Hvordan de fikk det til
Endring i Facebook sin strategi i 2007 endret hele den digitale historien. Det resulterte i en sjokkerende vekst ingen hadde sett maken til. Denne veksten skyldtes at det nå var helt nye muligheter for å skalere opp nye tjenester. Tanken på at deler av plattformen ble sett på som et fellesgode var helt ny. Organisasjonsmodellen og forretningsmodellen endret seg. Tredjepart som skulle lage moduler som kunne integreres med Facebooks grensesnitt, fikk tilgang til Facebooks database og transaksjoner. En åpen plattform resulterte i et uendelig samarbeid med aktører. På samme tid slet MySpace med ustabilitet og feil og dårlige medieomtaler. Facebook lanserte nytt kommunikasjonsverktøy og en rekke plugin-moduler, samtidig som de ble ansett som stabil og “skikkelig”. Alt dette gjorde det interessant for både leverandører og brukere å være del av nettverket.
Det ekstreme delingstempoet ble mulig da Facebook ble en åpen plattform, og det gjorde dem til det største nettverket på kort tid. Effekten av Melcalfes lov; nytten av å være en del av et stort nettverk er relativt større en å være en del av små nettverk, gjorde at Facebook fortsatte å vokse og dermed utkonkurrerte MySpace. 

Annonsering med skreddersøm
Søkeordsannonsering er en type annonsering der annonser gjøres mer og mer relevante for brukerne ved at man har opplysninger om brukerne. Man har mulighet for å lage en form for skreddersydd reklame når man sitter med mye informasjon om mange forbrukere. Det er denne formen for annonsering som vokser raskest. Facebook jobber med dette i dag og de har svært mye informasjon om brukerne som de selv har implementert. De ønsker å levere annonser som er så målrettede at de sniker seg utenom forbrukernes “reklame-vakt”, altså at forbrukeren knapt legger merke til irriterende reklame.

Annonsørene vil nok følge forbrukernes spor på Internett ennå tettere fremover. Fremtidens vinnere i annonsekampen er de som klarer å surfe på internettbølgen. Det er derfor de store karene som Google kjøper opp andre store nettverk, som for eksempel YouTube. Facebook på sin side kjøpte Instagram i april 2012. Instagram tilførte noe helt nytt i Facebooks sammenheng, som nå kastet seg ut i trender som hashtags, direktemeldinger og videosnutter. Dette gjorde de til store konkurrenter mot Twitter og deres lignende applikasjon Vine.

Inspirasjon og kilder

Krokan, Arne. Den digitale økonomien. 2010.

http://www.3in.no/10-arsaker-til-at-facebook-har-lykkes-i-10-ar/

http://arnek.wordpress.com/2014/01/23/nettverkseffekter-og-increasing-returns-hva-skjera/

http://no.wikipedia.org/wiki/Facebook

Det sosiale gapet mellom digitale immigranter og digitalt innfødte

Innledning

Den yngre generasjon som er vokst opp i det digitale nettsamfunnet kalles gjerne de digitalt innfødte (digital natives), mens de som har vokst inn i det, kalles digitale immigranter. Det fremmede landet blir for immigrantene den digitale verden, hvor de må lære seg et nytt språk og en ny kultur. Noen immigranter er lettlærte og lærer seg språket fort uten aksent, mens andre sliter med å forstå den nye kulturen. Immigrantene vokste opp i industrisamfunnet hvor fysiske produkter ble kjøpt for å så eies av kjøper. Aviser, bøker og vinyler er eksempler på sanne produkter fra industrialderen. Det handfaste. Kjøpte man noe, eide man det. I denne tid var det sosiale liv assosiert med i stort sett ansikt-mot-ansikt- kommunikasjon. Skulle man være sosial måtte man reise for å møte venner langt unna. Man skrev brev og satte på frimerke, og gikk til posten og postet det, og de ringte med fasttelefon om de skulle fortelle noe.

De innfødte er vokst opp i en tid svært annerledes fra denne tid. De er vokst opp med digitalt innhold rundt seg, hvor kommunikasjonen er digital, og måten å forholde seg til den på, er deres ”morsmål”. De kjenner ikke en verden uten internett. For dem har de sosiale plattformene og informasjonskanalene alltid eksistert. Det er her de viser hvem de er gjennom å dele med andre bilder fra blant annet ferier, statusoppdateringer og oppmerksomhetsivrige ”selfies”. Det er her de skaper en form for identitet. Det er her de forteller om sine liv. Og det er her de mest sannsynlig kommer å leve videre langt etter sin død.

 

Digital natives vs. digital immigrants

Et av områdene en ser forskjeller mellom digitalt innfødte og digitale immigranter er kommunikasjon og interaksjon med mennesker rundt oss. Måten de innfødte kommuniserer på er veldig annerledes fra immigrantenes. Immigrantene er opptatt av at man ser hverandre i øynene når man snakker til hverandre, og snakker sammen ordentlig med hele ord og setninger og ikke med de uforståelige forkortelsene de innfødte bruker. Det kan virke som at det er vanskelig for dem å forstå at dette er de innfødtes morsmål og kommunikasjonsform. Mange immigranter mener nok at sosiale medier stjeler oppmerksomhet og energi fra det virkelige livet, og de fysiske forholdene til andre mennesker. Jeg tror at immigrantene er skeptisk til de innføddes ivrige aktivitet i de sosiale nettverkene fordi de føler at de mister den ekte kontakten mennesker har med hverandre. De har mindre forståelse for de nye formene for sosialt samvær.

Det er ikke det at immigrantene ikke bruker de sosiale medieplattformene. De har bare mer eller mindre vansker med å forstå den nye infrastrukturens alle muligheter, og er gjerne litt mer forsiktig i informasjonsdelingen enn de innfødte, og de lar seg ikke oppslukes av det på en så intens måte. De digitalt innfødte setter ikke spørsmålstegn ved å være tilgjengelig, og de ser heller ingen begrensning av å være i det offentlige rom. De innfødte tar sosiale snarveier. For dem er det helt ulogisk å trenge å reise halve jordkloden rundt for å besøke noen, enda mindre å skrive et brev, når du kan sende dem en snapchat av hva du spiser til lunsj på få sekunder, og i tillegg få svar om vedkommendes lunsj i lynrask retur. Hvorfor bruke så lang tid på å fortelle noen hva du gjør når du bare kan poste ett innlegg på Facebook, eller sende et bilde på Instagram og få 41 likes på få timer?

Nettet har gitt de innfødte en helt ny type infrastruktur. Med evnen til å forstå blant annet engelsk på et mye tidligere stadium gjør at det er mulig å utforske verden og fremmede mennesker på en helt annen måte enn det som har vært normalt før. De innfødte blir nok på den måten mer åpne og får en tidligere og bredere livserfaring enn immigrantene. Med nettsamfunn som Facebook, Twitter og Instagram gjør det veldig enkelt og svært uformelt å kommunisere med omverden.

På den andre siden tenkes det lite over at det en poster på sosiale medier vil sette digitale spor for resten av deres liv. Lite tenkes det over at disse basene krever eierskap til alt som legges ut til evig tid. Ikke en gang når de dør vil de bli helt borte fra nettet. Jeg har selv en venn som for et par måneder siden døde i en tragisk ulykke. Han ”lever” fortsatt videre på sin facebookside, som nå har blitt en form for R.I.P- profil der venner og bekjente stadig viser med bilder og tekst hvor viktig han var, og hvor savnet han er. Han var et viktig ansikt i vår hjemby. Men han hviler på ingen måte i fred enda.

De sosiale plattformene gjør de innfødte svært oppdaterte på hva alle rundt dem driver på med. Spørsmålet er om det gjør dem sosiale. En må spørre seg selv hvor viktig det er å vite hva din klassekamerat fra ungdomsskolen fikk i bursdagsgave fra kjæresten. Spesielt når du ikke har sett henne på 12 år. Begrepet sosial må få en litt annen betydning i de innfødtes digitale verden enn i immigrantenes verden. Hvis en skulle spørre de to partene, ville du åpenbart fått forskjellige svar.

Forskjellen mellom de innfødte og immigrantene tror jeg er og blir at immigrantene er flinkere til å lese et ekte menneskes kroppspråk. Hva et menneske føler kan en se på kroppsspråk eller i et ansiktsuttrykk. Ikke minst på tonen i en stemme. Disse ”fysiske” tingene ved å være sosial med et annet menneske mener jeg de innfødte kan få en utfordring med i framtiden, da mye av den sosiale interaksjonen skjer via det digitale samfunnet, der det meste av det sosiale skjer via bilde, tekst og likes. På den andre siden får de selvfølgelig et langt bredere nettverk og relevante kontakter enn immigrantene, som kanskje til og med kan brukes i framtide vennskap og bussinesmuligheter. Likevel bør en måle verdien av en ”facebookvenn”. Jeg setter penger på at flere av dem ikke en gang ville sagt hei til deg hvis du hadde møtt dem på gaten. Det har i hvert fall vart min erfaring opp til flere ganger. Selv om man er oppdatert på hverandres liv via de sosiale medieplattformene er det en helt annen sosial stemning i det virkelige liv. Jeg kan ikke la være å tenke på den svenske artisten Håkan Hellströms sangtekst ”Å gud det gör så ont att nått så nära kan vara så långt bort”.

Tanker runt temaet

Jeg har selv vansker å sette meg i en av disse boksene. Jeg er født 1986, og føler at jeg havner litt i begge kategorier. Jeg husker min første mobiltelefon, en Nokia 5110 med god gammeldags Snake på. Jeg husker når vi fikk internett, og jeg kunne ta en dush og føne håret før nettsiden jeg ønsket å besøke ble ferdignedlastet. Samtidig er jeg i dag svært aktiv på de fleste sosiale medieplattformer, og vil nok si at jeg er en immigrant med svært lite aksent i dette nye landet. Jeg deler med meg av mitt liv og alt det inneholder. Jeg snakker med fremmede som jeg bevisst vet at jeg aldri kommer til å møte i mitt liv. Men samtidig foretrekker jeg på alle måter immigrantens filosofi rundt det sosiale. Den ekte fysiske kontakten med mine venner, der vi legger bort alt av dingster og ser hverandre i øynene når vi snakker. De som er mine genuine venner. Jeg liker diskusjonen, øyekontakten og kroppsspråket. Jeg kan ikke la være å føle at plattformer som Facebook og Instagram er noe overfladisk, hvor bare de beste sidene av menneskers liv blir vist frem. Det virker som at det ikke er plass for direkte svakhet, usikkerhet og personlige kriser. Immigrantenes Jantelov og ekte medlidenhet eksisterer knapt i denne digitale verden. Jeg ser unge jenter presse opp puppene sine i kamerat med trutmunn og jeg ser unge gutter poste bilder av sin alt for fulle venn en lørdagskveld. De innfødte tenker ikke på konsekvensene. Immigranter tenker bare på konsekvenser.

 

Inspirasjon og litteratur:

Krokan, Arne. «Den Digitale Økonomien». 2014.

http://www.marcprensky.com/writing/Prensky%20-%20Digital%20Natives,%20Digital%20Immigrants%20-%20Part1.pdf

http://thesocialmediatrainee.wordpress.com/2010/05/09/digital-natives-vs-digital-immigrants/

http://arnek.wordpress.com/oppvekst-i-det-digitale-nettsamfunnet/

http://arnek.wordpress.com/2009/06/06/gamliser-digitale-immigranter-og-innfdte/